// Do not allow direct access to the file. if( ! defined( 'ABSPATH' ) ) { exit; } /** * Template part for displaying page content in page.php * * @link https://developer.wordpress.org/themes/basics/template-hierarchy/ */ ?>

Eksport av norsk olje og gass

Siden oppstarten i 1971 har det på norsk sokkel vært over 100 aktive olje- og gassfelt, samt 85 lovende områder hvor det foregår undersøkelser og vurderes utbygging på. Fordelt på Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet foregår det utvinning av olje eller gass langs mesteparten av norskekysten nord for Skagerak. De store, innbringende feltene begynner etter hvert å bli mange, og Norge har befestet sin posisjon i bransjen de siste årene. Blant de aller største feltene er det variasjon på når disse ble funnet og utbygget, men felles for de alle er at de har gjort uendelig mye for norsk økonomi og velferd:

  • Troll, 1979
  • Ekofisk, 1969
  • Statfjord, 1979
  • Oseberg, 1979
  • Johan Sverdrup, 2010

Det sorte gullet

Gjemt under havoverflaten er det lagt et intrikat rørsystem som i en rett linje ville strukket seg fra Norge til Kina, nesten 12 000 km. Av disse blir nesten 9 000 km brukt til eksport av olje og gass fra norsk sokkel og bidrar til å gjøre gass/olje til de soleklart største eksportvarene. Selv om produksjonstallene ikke nødvendigvis er så imponerende på verdensbasis, så står lille Norge for 25 % av eksporten av naturgass. Det gjør Norge til verdens nest største eksportør, bare bak Russland. Olje og gass er Norges viktigste eksportartikler og står for over 50 % av eksportinntektene ifølge tall hentet fra SSB og NHO:

  • Råolje 26 %
  • Naturgass 26 %
  • Tilknyttet oljenæring 18 %
  • Havbruk 8 %
  • Reiseliv 4 %

Inntektene øker

Med mange innbringende felt i tre hav, og flere store nasjoner og regioner som kunder, så er det liten tvil om at olje og gass er enormt viktig for Norge. Oljenæringen selv anslår at statens inntekter i 2019 kommer til å ende på svimlende 238 milliarder kroner for å øke med ytterligere 7 til 10 milliarder i 2020. Hovedgrunnen til at inntektene stadig øker er en voksende oljepris, men dette er igjen en vare som er veldig ømfintlig for ytre faktorer. Det er flere store oljeprodusenter som har sitt utspring i risikosoner, krig og terror, samt at naturkatastrofer kan påvirke prisen på olje mye på kort tid.

Interessenter og konkurrenter

På verdensscenen er ikke Norge blant de aller største, men ved utløpet av 2018 var Norge rangert som verdens tiende største oljeprodusent. De tre største er Saudi-Arabia, USA og Russland, og det knives om å være den største med prestisjen det bringer med seg. Blant de ti største produsentene finner vi Saudi-Arabia, Nigeria, Venezuela, Irak og Angola som alle er med i det Saudi-ledede oljekartellet OPEC. I tillegg til disse fem finner vi ti land til, og denne organisasjonen er med på å påvirke tilgang og pris på olje og gass og følger prisutviklingen nøye for å ta vare på egne interesser.

Fremtidsutsikter og klima

Med det store fokuset på miljø og klima så er det ingen tvil om at presset er hardt på oljeproduserende nasjoner, og for Norge er det ikke noe unntak. Det er i dag flere store, pågående prosjekter for å bedre både ryktet og industriens evne til å rydde opp etter seg selv. Det å hente opp olje og gass fra havets bunn er ikke en ren operasjon, og det blir mye biprodukter som ikke er heldig for hverken miljø eller klima. Nå er nok ikke alle oljeproduserende land i verden like opptatt av denne problemstillingen, men med fremgangen til alternative energikilder vil det tvinge seg gjennom til slutt.

Stien er tråkket opp

Olje- og gassproduksjon, samt foredling og eksport, er en vanvittig lønnsom og viktig del av norsk industri. Men mens oljeeventyret var akkurat det for 30 år siden, et eventyr av dimensjoner, så begynner virkeligheten å innhente næringen. Inntjeningen stiger, men motstanden mot fossile energikilder øker, og industrien må tilpasse seg. En mektig industri kan motstå mye av det regjeringer og myndigheter forsøker å endre, men når opinionen begynner å samle seg og stille krav, da må også oljeindustrien lytte. Med kapitalen som er i omløp så må det være lov å håpe at det også skjer, for Norge som velferdsstat.