Gass- og oljefunn i Norge

På 1950-tallet var det få som trodde at det fantes hverken olje, svovel eller kull langs Norges langstrakte kyst. Et gassfunn i Groningen, Nederland gjorde for øvrig at geologene fikk i oppdrag å undersøke dette nærmere. På 1960-tallet visste vi ikke hvor viktig petroleumsnæringen skulle bli for den norske økonomien. De første tillatelsene for oljeutvinning ble tildelt på midten av 1960-tallet, og olje- og gassfunn er fremdeles statskassens hovedinntekt. Oljeeventyret har vart i mer enn 50 år, og flere av de tidligste oljefeltene er fremdeles i drift. Det hele startet i Nordsjøen og har med tiden ekspandert til både Barentshavet og Norskehavet.

  • Det norske oljeeventyret startet på 1960-tallet
  • Gass-og oljeutvinning er Norges primærinntekt

Begynnelsen på oljeeventyret

I 1962 søkte Philips Petroleum den norske stat om tillatelse til å lete etter olje i Nordsjøen. De tilbød 160 000 dollar per måned, men det var utelukket å gi ett selskap eksklusive rettigheter. Hvis det skulle bli aktuelt at områdene ble åpnet for å lete etter olje på den norske kontinentalsokkelen, måtte flere selskaper melde sin interesse. Året etter proklamerte regjeringen norsk suverenitet over det aktuelle området, og slo fast at at den norske stat var grunneier. Bare kongen og regjeringen kunne gi tillatelser til utvinning og leting. I 1963 ble det inngått en grensedeling med Storbritannia og Danmark.

  • Oljeletingen i Nordsjøen begynner
  • Grensene til norsk kontinentalsokkel avgrenses

Funnet av Ekofisk

På midten av 1960-tallet ble det tildelt 22 tillatelser for å lete etter olje. Disse var fordelt over opp mot 80 områder i Nordsjøen. Diss tillatelsene ga enerett til å lete, bore og utvinne i et eget avgrenset område. Den første brønnen som ble boret viste seg å være helt tørr. Først etter to år ble det første norske oljefunnet gjort på norsk sokkel, men det var ikke lønnsomt. I 1969 fant firmaet Philips Ekofisk, og det skulle vise seg å være et de aller største funnene som noen gang er gjort til havs. Funnet av Ekofisk satte i gang det norske oljeeventyret for fullt.

Oljeleting i Norskehavet og Barentshavet

I 1970-årene var det stor letevirksomhet i hele Nordsjøen, hvor den største aktiviteten ble konsentrert sør for Stadt. De funnene som hadde størst potensiale ble åpnet først, og denne letingen førte til noen av verdens største oljefunn. Produksjonen ble hovedsakelig dominert av store felt som Statfjord, Ekofisk, Gullfaks, Troll og Oseberg. Disse feltene er fremdeles viktige for utvinning av petroleum, men produksjonen blir mindre til fordel for nye felt. Letingen etter olje i Barentshavet og Norskehavet startet tidlig på 1980-tallet. Produksjonen i Norskehavet startet mange år senere, i 1993, mens produksjonen i Barentshavet ikke startet før i 2007.

Den norske stat og SDØE

Både letefasen og utbyggingen av gass- og oljefeltene ble i begynnelsen dominert av utenlandske selskaper. Senere kom Norsk Hydro og Saga Petroleum på banen, som var privateid. Samtidig ble Statoil opprettet hvor staten var eneeier, og det ble enighet om en avtale som sa at det skulle være 50 % statlig involvering i alle utvinningstillatelser. I 1985 ble deltakerandelen omorganisert, og SDØE ble opprettet. (Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhet). En ordning der den norske stat eier andeler i både rørledninger, anlegg på land og en rekke gass- og oljefelt. Gjennom denne ordningen dekker staten sin andel av kostnader og får tilsvarende andel av alle inntekter.

50 år med sort gull

I 2001 ble det vedtatt at ca. 20 % av SDØE-rettighetene kunne selges. Denne porteføljen ble fordelt og solgt til Statoil og andre rettighetshavere. Samme år ble Statoil notert på børsen og opererer i dag på lik linje med de andre aktørene på norsk sokkel. Dagens norske sokkel domineres av mangfold med over 40 forskjellige norske og utenlandske aktører. Siden starten for 50 år siden har denne næringen blitt mer betydningsfull for Norge enn noen gang. Fremtiden vil også bli dominert av stor aktivitet og er sentral for den norske økonomien. Havet har fremdeles store resurser og mektige utbyggingsprosjekter står for tur.