Om flytende naturgass (LNG)

Naturgass er en brennbar gass som kan finnes i porøse bergarter i jordskorpen. Denne gassen er et biprodukt ved oljeproduksjon, og ligger vanligvis over oljen. Den kan også være løst helt eller delvis i oljen. Naturgass er fargeløs og brennbar, og den regnes som et fossilt brennstoff. Den består av metan, etan, butan, propan og nafta, og kalles gjerne hydrokarbongass. Dette fordi den hovedsakelig er bygget opp av hydrogen- og karbonatomer. Naturgass har flere ulike betegnelser, og dette avhenger av sammensetningen i de ulike gassene. Rikgass, tørrgass, våtgass, NGL og LNG er noen av disse, LPG og sur gass er andre.

  • Naturgass i flytende form
  • Finnes sammen med olje

Gassens egenskaper

Flytende naturgass er tørrgass består hovedsakelig av metan. Begrepet LNG brukes også, og det en forkortelse av liquefied natural gas. Gassen gjøres flytende ved lav temperatur, som skjer ved omtrent 163 minusgrader. Når gassen er flytende blir den 600 ganger mindre i volum, og kan lettere fraktes over både korte og lengre avstander. Dette kan skje i rørledninger eller på spesielle skip som er konstruert for å frakte nettopp denne gassen. Naturgass brukes ofte til kraftproduksjon. Den brukes til forbruksgass og den kan brukes som drivstoff. Gass er et fossilt brennstoff, men inneholder mindre karbon enn olje blir derfor ofte brukt som erstatning for nettopp olje.

  • Gjøres flytende og tar mindre plass
  • Inneholder mindre karbon enn olje

Norsk produksjon av naturgass

I Norge har vi fire anlegg på land som tar imot gass fra ulike plattformer. Disse anleggene ligger på Kårstø i Rogaland, Kollsnes i Hordaland, på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal og på Melkøya i Finnmark. Disse fire ilandføringsanleggene behandler gassen de får inn, og blant annet blir vanndamp fjernet, før den blir transportert videre. Anleggene på Kårstø og Kollsnes er tilknyttet ulike rørledninger der gassen blir fraktet til forskjellige steder i Europa. Fra Kårstø blir også en hel del gass fraktet med skip. Både Tjeldbergodden og Melkøya sender all gass fra sine anlegg ut i verden med skip.

Transport er ikke billig

Å bygge rørledninger over lange avstander er dyrt, og derfor blir mye gass fraktet med skip. Dette er heller ikke billig, for gassen må hele tiden holde en temperatur på minus 161 grader. Dette for at den skal holde seg flytende. Siden det er så kostbart å frakte gassen blir den noen steder brent ved produksjon. I Norge er dette bare tillatt i prøveproduksjonen i letefasen for et oljefelt. Som med annen energi varierer etterspørselen, og det finnes ulike gasskjøpere i Europa som har store lagre med gass for å jevne ut svingningene. Prisen på naturgass følger i all hovedsak prisen på råolje, men med noe mindre utslag.

Norges rolle internasjonalt

Tall fra 2017 viser at Norge har omtrent 0,9 % av verdens gassreserver. Dette kan høres lite ut, men dette er faktisk 57 % av reservene i Europa. Russland, Iran og Qatar har til sammen over halvparten av verdens gassreserver, som stort sett altså er i Eurasia og Midtøsten. Hvis vi regner dette om til mengde energi, har Norge faktisk 10 % mer energi i gass enn i olje. Dette ut fra kjente reserver i 2017. Det har vært en jevn vekst i bruken av naturgass siden 1970-tallet. Fremdeles brukes det mer olje enn gass, men de fleste regner med at disse to bytter plass om ikke lenge.

Naturgass og klima

Flytende naturgass som er produsert i Norge brukes over store deler av Europa. Den brukes i private husholdninger og i industrien. Den kan også brukes til å produsere energi i gasskraftverk. Gassen er i utgangspunktet helt uten lukt, men tilsettes lukt i produksjonen. Dette for at de som bruker gass skal oppdage eventuelle lekkasjer. Når det kommer til klimaperspektivet er gass bedre enn både olje og kull. Det er hovedsakelig karbondioksid og vanndamp som slippes ut når den brennes, og den inneholder svært lite svovel. Energiutbyttet er høyere enn ved bruk av olje eller kull, og det er derfor bra om disse to byttes ut med gass.